Jeg, en TV-slave?

Er det ting du utsetter eller ikke får gjort fordi du ser for mye på TV? Er det vanskelig å få lagt seg om kvelden fordi du bare må se litt til? Vi er mange som har det sånn, men er vi TV-slaver av den grunn?

Jeg elsker å se på TV. Virkelig. Det er ingenting som får meg til å slappe mer av enn det. Jeg kan være så sliten eller stressa at jeg hverken klarer å spise, lese eller høre på musikk. Men se på TV kan jeg. Da faller både kropp og hode til ro umiddelbart. Og hvis jeg kan spise og se TV samtidig, da er jeg i himmelen!

Siden jeg har det så fint når jeg ser TV – hva er problemet? Jeg er et fritt menneske og kan gjøre som jeg vil. Det er bare jeg som bestemmer over meg, tiden og fjernkontrollen.

Men fjernkontrollen min tar du aldri!

TV gir opplevelser

Mens jeg sitter der og ser på TV, går verden sin gang. Folk er på tur, treffer venner, går på restaurant og kino. Noen reiser til og med verden rundt. Mens jeg ser på TV. Noen ganger i helgene glemmer jeg å legge meg om kvelden. Det blir natt før jeg kommer meg i seng.

Klart jeg opplever noe jeg også. Herregud! Jeg har vært med på å fange skurker og mordere både på Island og i Skottland, jeg.

Kjøp leilighet i England og pusset opp hus i Australia har jeg også gjort. For ikke å glemme alle de spennende menneskene jeg treffer på Skavlan og Lindmo. Der er folk fra utlandet der til og med. Og på Nytt på nytt får jeg meg ofte en god latter. Det er fint å le sammen med andre. Ha-ha!

Har du det også litt sånn? Da er du muligens TV-slave du også. Velkommen i klubben - i så fall.

TV tar tid

Det har vært flere lørdager jeg har droppet lørdagshandlingen. Må jeg egentlig handle i dag? Jeg kan jo bare lage meg noe enkelt, i stedet for den gode retten jeg hadde planlagt. Grønnsaker har jeg i fryseren, og frosne grønnsaker er sunnere enn friske. Og jeg kan drikke vann. Vann er dessuten uten kalorier.

Jeg husker de søndagene jeg ikke rakk å gå på tur. Før jeg visste ordet av det var dagen over. Ute var det blitt mørkt, og jeg tør jo ikke gå ute i mørket alene. Så ble det innedag, igjen.

Hvordan blir man TV-slave?

Før i tiden var det ingen fare for at det skulle bli for mye TV. Det var få TV-kanaler og få interessante programmer å velge mellom. Høydepunktet etter barne-TV på lørdagskvelden da jeg var barn var 1,5 timer med Erik Bye (klikkbar lenke). Da snakket han gjerne engelsk med en eller annen cowboy eller norskamerikaner på 80+. Man blir jo ikke TV-slave av sånt.

Kjenner du igjen Festus fra TV-serien Kruttrøy? (klikkbar lenke)

Dessuten var det pappa som bestemte kanalvalget den gang, det vil si valget mellom Norge og Sverige. Fjernkontroll hadde vi ikke, men pappa satt nærmest. Dessuten var det hans “fjernsyn”. Nå har jeg heldigvis mitt eget.

Selv om det etter hvert ble et rikere TV-tilbud, så fikk vi jo bare sett ett program av gangen. Vi måtte velge! Men så kom videoen og senere TV med opptaksmuligheter. Nå er det ingen grunn til å velge bort noe som helst.

Det er kanskje litt av problemet. Hvis det er noe jeg ikke liker eller ikke gidder å se, så slår jeg ikke av for å gjøre noe annet i stedet. Jeg bare slår over på en annen kanal, eller jeg ser på opptak. Det er alltid noe å se et sted.

Derfor trenger jeg ikke finne på noe, jeg kan bare sette meg ned og se på TV. Dessuten må jeg jo se det jeg har tatt opp, ellers er det ingen vits i å ta det opp. Og boksen har ikke ubegrenset kapasitet heller. Til slutt blir det en oppgave å få sett alle programmene.

Men det er da TV setter sine klør i deg for alvor, og du blir TV-slave.

TV kan være både spennende, morsomt og lærerikt. Det kan være godt selskap og underholdende på alle måter. Men det kan også ta over livet ditt. Hvis du ikke passer deg.

TV-slaver kan ikke velge

Det er vel ingen grunn til å velge mellom flere goder hvis vi kan få alle?

Kanskje den danske krimmen på den andre kanalen er bedre enn den svenske jeg ser på nå? Jeg setter på opptak, nærmere bestemt planlagt serieopptak. Planlagt serieopptak er gull for TV-slaver! Alle episodene blir tatt opp og lagret på boksen uten at du behøver å løfte en finger.

I morgen begynner jammen den engelske dramaserien igjen, den jeg så på i fjor. Den fine som sluttet så spennende. Nå kommer det en helt ny sesong. Klart jeg må følge med og se hva som skjer! Jeg setter på serieopptak.

Åh, på lørdag sender de den romantiske filmen med Robert Redford! Jeg elsker Robert Redford (spesielt da han var litt yngre). Den filmen bare må jeg ta opp, det er ikke godt å si neste gang de viser den.

Det er fint å ha noen filmer og serier på lager når det blir dårlig vær. Eller hvis jeg må være inne fordi jeg har fått rusk i halsen eller no’.

Nå er det bare å glede seg til lange mørke og kalde kvelder. Kvelder det ikke er noe annet å finne på enn å se på TV. TV-slave meg her og TV-slave meg der. Jeg gleder meg allerede til alle de spennende menneskene jeg skal møte og alle stedene jeg skal besøke. Det er jo en hel verden der inne!

Hele verden for mine øyne!

Men inne i meg er det en liten stemme som forsøker å fortelle meg noe. Foreløpig hører jeg den ikke godt nok. Jeg kommer til å høre den bedre etter hvert: Alle ser på søppel-TV.

---

Hva liker du å se på TV? Har du noen favorittprogram?